tirsdag 6. april 2010

Hatbrev til visdomstennene

Kjære gjenværende tre visdomstenner.

Dere så i dag deres mest infiserte bror bli trekt ut med roten. Den var morken og råtten og nesten flytende.
Dette brevet er ingen advarsel, det er en ovnad om at dere straks kommer til å følge han eksempel.

Jeg, som er innehaver av dere pestbyller, kan bare ikke få sagt hvor deilig det skal bli å få dere ut en gang for alle.
Dere gir meg dårlig ånde fordi dere er umulige å pusse skikkelig, samler mat i hudfoldene dere omgir dere med og rett og slett er noen råtne, ubrukelig verkebyller i min munn.

Dere skal få kjenne hvordan det er å bli kastet i søpla uten en eneste liten sympatisk tanke. Jeg kjenner ikke ett fnugg siden kjeften min har fått to deilige bedøvende stikk. Jeg klarer fint å leve med å høres full ut i ett par timer. Etterpå så må jeg kanskje ta ett par pinex forte. Men dere, dere kan gremmes over hvor slemme dere er der dere havner. Håper det er hett og tørt der.

Med hatsk og gnuen hilsen,

siven79

mandag 8. mars 2010

I dag er det kvinnedagen

Og jeg føler at jeg gremmes over hele greia og har gjort det de siste 10 årene.

Jeg mener det er en skanse igjen og det er lik lønn for likt arbeid. Pluss at kvinneyrkene trenger ett løft.
Men når det kommer til mammaroller og deling av arbeid i hjemmet så er rødstrømpene i Norge helt på jordet!

De får heller ta de sakene som betyr noe. Kvinner i andre land trenger hjelp, ikke vi.

At få kvinner har lederroller er da pokker ikke menns feil. Om en kvinne er kvalifisert og VIL ha en lederjobb så får hun den. Om en kvinne vil jobbe mer og tjene mer enn mannen så tviler jeg på at det er særlig mange menn som har noe imot å jobbe mindre. Er det en stor kræsj så var det kanskje mulig å samarbeide i steden for å sitte i soffan og syte.

Vi er noen sutrekopper i Norge. Om kvinner VIL drive med karrierejag så har vi full mulighet til det.
Penger er ikke alt! Karriere er ikke alt! Penger er ett nødvendig onde.
DU bestemmer hva DITT liv skal fylles med. Skal vi som synes det er trivelig med unger rakkes ned på som neandertalere og kvinnehatere?
DusteYssen, og hu andre berta ingen har hørt om, får finne seg en hytte og sutre til hverandre istedenfor og skylde på oss andre for at de føler seg mislykkede som kvinner.

Når jeg har unger som har flyttet ut har jeg tid til å være sjef om jeg vil. Akkurat nå så ØNSKER jeg å sette ungene først.

Hvorfor skal noen ekstreme rødstrømper fortelle alle Norske kvinner hva vi vil?

Nei...i dag skal jeg være god kone, kaste meg inn i min kjønnsrolle og lage middag til min slitne gubbe. Mate minsta mens gubben kjører eldste på trening. Ja, sånne ting som er typisk for menn og kvinner å gjøre.

I kveld kan det hende at det er han som får en overraskelse i sengehalmen. Menn fortjener å bli satt pris på de og ;)

mandag 22. februar 2010

Jeg overlevde, mot "alle odds"

Jeg har i dag overlevd gastroskopi! Med nød og store neper.

Jeg har nigrua meg i to laaaange uker. Var svimmel, kvalm, hadde pustebesvær og prikkende hender i skrekk på vei til Notodden.
Jeg fløy på do to ganger på sykehuset og tømte meg. Fikk mensen i samme slengen for å være sikker.
Da jeg ble ropt opp og fikk med meg mann og snupp inn på torturkammeret så brast jeg i gråt.
To uker med skrekk måtte jo ut til slutt.

Jeg fikk kanylen satt og lå på benken og ventet.
Torturmesteren ankom. Han var en svenske med talibanskjegg og langt hår og grønn uniform....så jeg gråt litt til. Fikk biteringen og spurte om ikke de skulle sette sprøyten først? Men han ville da selvsagt prøve uten først. Og jeg hadde jo selvsagt fått bedøvelse i halsen.

Så var det i gang da...han lirket seg ned i halsen min og jeg brakk meg og gråt litt om hverandre. Klarte å holde på fatningen sånn nogenlunde og kom meg faktisk igjennom det med ett nødskrik. På slutten så bestemte nesa seg for at det var på tide å snørre litt. Brekninger uten snørr er jo bare tull.
Da han blåste opp tolvfingertarmen min og rota rundt så gjorde det littebitt vondt og panikken var tre sekunder unna da han endeliiiiiig var på retrett.
Så gråt jeg litt til når det var over og fikk tatt ut den overflødige kanylen.

Konklusjonen ble ett sårt spiserør som jeg får medisiner mot og operasjon innen 6 uker.
Huuuurraaaaah! Operasjonen gruer jeg meg ikke til i det hele tatt. Jeg er bare glad og har litt vondt i halsen.
Pluss at jeg er litt småpert for å være lurt igjennom dette uten likeglad. Neste gang er jeg smartere

onsdag 17. februar 2010

Mandag morra = panikk og tenners gnissel


Gruer meg mer og mer for hver dag som går nå. Skal til gastroskopi til mandagen. Jeg er overbevist om at de kommer til å ta meg på halsen (fobi nr1) og at jeg ikke skal få puste (fobi nr 2) eller at jeg skal brekke meg så jeg besvimer (fobi nr 3...har hent meg noen ganger).
Jeg kommer til å få dop og bedøvelse, men det er ikke nok. Hvertfall ikke i mitt hode. Jeg planlegger hvordan jeg skal slå meg ut av situasjonen og rømme. Den svenske legen som skal utføre dette skal bare passe seg. Despo-Fiven skal man ikke spøke med.

Nå ler du sikkert av det mentale bildet, det gjør jeg og, men det er ett dyptliggende alvor i det.

Bare vent. Det står i avisa på tirsdag at en svensk kirurg er meid ned av desperado under gastroskopi.
Enten det eller så døde jeg mens de prøvde å kvele meg med slangen.

Om du vil ha show: Stå utenfor Notodden sykehus litt før 10. Se etter meg. Jeg er den som blir slept skrikende etter leggen av en mann med krøller (mannen min).

Takk for alt kjære venner. Til mandag kommer jeg til å dø. I det minste dø på meg.

onsdag 10. februar 2010

Barnerommet skal pusses opp

Denne lille banditten som det er bilde av på siden her trenger ett rom snart. Det betyr at mamma må inn i oppussingsmodus. Tingen er jo at vi skal ha en liten en til med tid og stunder og jeg er litt i villrede om hvordan jeg skal gjøre det. De to minste må nemlig dele rom. Hva om det blir gutt neste gang?

Så jeg trenger sårt litt tips for ett litt nøytralt rom, men som allikevel kan passe til å gjøres litt jentete og guttete om nødvendig. Rommet er helt firkantet med ett vindu. Ideer, forslag, nettsider og egne oppussingsprosjekter som inspirasjon mottas med stor takknemlighet.

Utfordring på rundgang

Jeg har blitt utfordret av Isabella

Her er utfordringen:
1. Finn fram mobiltelefonen din.
2. Gå inn på innboksen din.
3. Bla nedover mens du holder knappen inne, og tell til fem. (Start på nytt med dette før hvert spørsmål)
4. Skriv den første setningen i meldingen som svar under hvert av spørsmålene.
5. Utfordre minst 4 andre.

Her er spørsmålene med svarene mine:

1.Hva ville du sagt hvis kjæresten din var utro?
Haha,Katten har vettet i behold.
2.Hva sier du alltid til din beste venn?
Har du vakt på mandag?
3.Hva er det første du sier om en kompis av deg bli påkjørt av en buss?
Hva da?
4.Hvilken sms blir du mest glad for?
Hei, gikk som rakkern det
5.Hva sier du til foreldrene dine når du går å legger deg?
Jada, er ikke bare bare å sitte foran PC'en for tiden
6.Hva vil du rope ut dersom du vant en million?
Hehe...sola var på tur for å smake på kattematen gitt.
7.Hva vil du si til Gud hvis du møter han?
Hei søta.
Jeg utfordrer
Marit     Margit     Lene     Elin

søndag 7. februar 2010

Simones første aketur

I går kjøpte vi ett rødt, finfint babyakebrett til Smonen vår.
Siden været var så strålende så tok mamma den puslete, om enn omfangsrike, kroppen på gåtur med en innpakket snupp på slep. Turen var hele 700 m lang.

Hjemme har pappan vært flink og snekret den svære reolen så og si ferdig. Mangler bare noen knotter, magneter og litt maling. Men malingen får vente til været tillater lufting. Med andre ord: Jeg har en jobb som venter meg når våren har kommet langt nok.

Barnesikring av huset står for tur siden Smonen har funnet ut at kroppen kan komme seg gangske langt, bare den vil. Og det vil den rett som det er. Så stikkkontakter, skuffer, skap og trapp må sikres skikkelig. Vinduene og etterhvert.